CSRD gjør disse til eiendomsvinnerne 

oktober 4, 2023

EU-direktivet CSRD vil ha stor innvirkning på norsk eiendomsbransje fremover. Og, enkelte vil merke det allerede nå, skriver bærekraftrådgiver Anja Molnes i Varig Technologies.

Partner og revisjonsleder Eli Moe-Helgesen i PwC omtaler CSRD som «den største endringen vi har hatt innen selskapsrapportering på mange tiår». Andre kaller det et paradigmeskifte i norsk næringsliv.

Men, hva er egentlig CSRD? Og, hvorfor må eiendomsselskaper i Norge forholde seg til det?

Dette er CSRD (og ESRS)

Corporate Sustainability Reporting Directive, også kalt EUs bærekraftdirektiv, er et lovverk som pålegger virksomheter å rapportere på et sett av kriterier knyttet til bærekraft.

Målet er å tilrettelegge for at den grønne omstillingen skjer i tråd med FNs bærekraftsmål og EUs grønne giv (EU Green Deal). Direktivet skal også sikre at pålitelig og sammenlignbar informasjon om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (ESG) gjøres tilgjengelig for alle.

Mens CSRD, enkelt forklart, legger de juridiske føringene for hvem som skal rapportere når, er det ESRS (de europeiske standardene for bærekraftrapportering) som er det faktiske rammeverket for rapporteringen. Hva man faktisk skal rapportere inn informasjon om.

Noe av det standarden krever er at selskapet gjennomfører risikovurderinger, dobbel vesentlighetsanalyse, utarbeider klimaregnskap og beskrivelser av virksomhetens retningslinjer for en rekke forhold knyttet til ESG.

Rapporten må dessuten inneholde informasjon om foretakets forretningsmodell, mål og strategi, samt planer og tiltak. Dette for å sikre at disse utvikler seg i tråd med Parisavtalen og mål om klimanøytralitet innen 2050. For å nevne noe.

Selskaper som ikke rapporterer i henhold til kravene, kan møte harde sanksjoner. EUs krav til medlemsstatene, som Verdipapirlovutvalget følger opp i Norge, er at overtredelsesgebyrene skal være “effektive, forholdsmessige og avskrekkende”.

Når må du rapportere?

De som blir omfattet i første omgang – som skal rapportere resultater for regnskapsåret 2024 – er store foretak av allmenn interesse med flere enn 500 ansatte. Året etter følger øvrige store foretak.

For å være definert som stort foretak må du overskride grensene for to av tre vilkår:

• Balansesum: 160 millioner kroner
• Salgsinntekter: 320 millioner kroner
• 250 ansatte (årsverk)

Det er grunn til å tro at CSRD raskt vil omfatte mange norske eiendomsselskaper. Dette fordi selskapene forvalter betydelige verdier og har leietakerinntekter over den angitte terskelverdien. Noen kan bli rapporteringspliktige allerede i 2025, hvor resultatene fra 2024 skal innrapporteres. Langt flere vil bli underlagt EU-direktivet året etter.

Ringvirkningene av CSRD vil imidlertid merkes før man selv er rapporteringspliktig. De største virksomhetene er nemlig pålagt å kartlegge relevante forhold knyttet til bærekraft både oppstrøms og nedstrøms i verdikjeden sin.

Derfor vil de fleste virksomheter, store som små, merke et økende krav til å ha kontroll på disse dataene framover.

Hva må du gjøre?

Først må du finne ut når din virksomhet blir omfattet av CSRD. Om du ikke selv får rapporteringsplikt i 2025, må du likevel forberede deg på å oppgi både kvalitative og kvantitative bærekraftdata til andre parter i verdikjeden din. Dette kan eksempelvis være banken, som blir påkrevd å kartlegge energibruk og klimagassutslipp i utlånsporteføljen sin. Eller, en større leietager som er rapporteringspliktig.

Deretter må du skaffe deg en oversikt over hva som skal rapporteres, tilknytte deg riktig kompetanse og få på plass rutiner og systemer for å samle inn og strukturere bærekraftdataene du må ha orden på for å svare ut disse punktene.

Lang vei å gå for mange

Vidløftige ambisjoner om klimanøytralitet og grønn retorikk er ikke lenger tilstrekkelig: omfang, metoder og rammeverk som ligger til grunn for mål, planer, tiltak og progresjon må nå dokumenteres. Og, godkjennes av en autorisert revisor.

Alle som har jobbet med bærekraft vet at dette er et tidkrevende og møysommelig arbeid. Da er det alarmerende at en rapport fra BDO har avdekket at de fleste norske virksomheter har en veldig lang vei å gå med bærekraftarbeidet sitt. Men, uavhengig av hvor dere står i dag, er det avgjørende at dere starter arbeidet nå.

Økende krav fra leietagere

Bærekraftbevisste (og rapporteringspliktige) leietakere forventes å stille langt strengere krav til gårdeierne sine fremover. Dette kan være alt fra krav til energimerke eller andre kjente miljøsertifiseringer til tilgang på forbruksdata for bygget.

På toppen kommer de nye leiestandardene. Disse vektlegger miljøvennlig bruk og drift av bygget de leier i, i langt større grad enn tidligere.

Disse vinner 

Virksomheter som kan vise til gode bærekraftprestasjoner i årsrapportene sine vil belønnes med godt omdømme, betalingsvillige leietakere, ivrige investorer og gunstige lån i bankene.

Bærekraft har blitt «big business», og de eiendomsselskapene som vil lykkes best i årene som kommer, er de samme som lykkes med bærekraftarbeidet sitt.

Utforsk vår software