Risiko for «stranded assets» i eiendomsbransjen
desember 15, 2022
Nye bærekraftkrav kan føre til at flere norske eiendomsselskaper får økt risiko for å ende opp med «stranded assets», skriver Varigs bærekraftsdirektør Jonas Haugan.
Utrullingen av EU-taksonomien er i ferd med å gjøre sitt inntog også i det norske markedet. Diskusjonen rundt hvordan det norske regelverket skal tilpasses taksonomien pågår for fullt.
Taksonomien gjør bærekraftrapportering obligatorisk for store selskaper i EU allerede fra 2023. Som følge av dette vil også dokumentasjonskravene til små og mellomstore bedrifter her til lands øke. I alle fall for de som vil ha tilgang på gunstige finansieringsvilkår. Med de nye bærekraftkravene, følger også risikoen for stranded assets – eiendommer som mister verdi fordi de ikke klarer å møte standardene i regelverket, eksisterende og fremtidige.
Hvilke grep kan eiendomsaktører ta for å unngå stranded assets?
Hva er EU-taksonomien?
EU-taksonomien er et klassifiseringssystem som definerer hvilke aktiviteter som anses som bærekraftige i henhold til EUs Green Deal, eller EUs grønne vekststrategi – en strategi utarbeidet av Europakommisjonen for å sørge for at EU blir klimanøytralt innen 2050.
Taksonomiens overordnede mål er å dreie investeringer i en grønnere retning. Den skal øke åpenheten og redusere mulighetene for grønnvasking. I tillegg vil den legge grunnlaget for hvordan det skal rapporteres på bærekraft.
De seks miljømålene i taksonomien:
- Begrensning av klimaendringer (publisert)
- Klimatilpasning (publisert)
- Bærekraftig bruk og bevaring av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulærøkonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensning
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Hvordan treffes eiendomsbransjen i Norge?
Eiendomsbransjen står for tiden overfor store omveltninger, og vi kan forvente flere utfordringer knyttet til den grønne omstillingen nå som taksonomien også vil få fotfeste i Norge.
Typiske utfordringer kan være alt fra datainnsamling og datakvalitet til en tydelig forståelse av hva man forventes å kunne rapportere på.
Vi må belage oss på at det kan ta tid før kravene er fullt innarbeidet og synliggjort juridisk. Det vi imidlertid kan forvente umiddelbart er at eiendomsselskaper som velger å ikke prioritere EU-taksonomien, vil øke risikoen for å ende opp med stranded assets.
Hva er stranded assets og CRREM?
CRREM (Carbon Risk Real Estate Monitor) er et forskningsprosjekt finansiert av EU for å håndtere den potensielle risikoen for at eiendommer mister verdi fordi de ikke klarer å overholde fremtidige regelverk. CRREM beskriver stranded assets som «eiendommer som ikke vil oppfylle fremtidige energistandarder og markedsforventninger».
Slike eiendommer har stor risiko for å bli utsatt for tidlig økonomisk foreldelse. Det at EU har utviklet et såpass omfattende verktøy for å evaluere stranded assets-risiko, bekrefter størrelsen på utfordringen eiendomsbransjen har i vente.
Fem trinn for å unngå stranded assets
For å unngå å havne i en situasjon der eiendomsverdiene synker, er det avgjørende å ha plan for hvordan risikoen kan håndteres.
1. Samle tilgjengelig data
Begynn med dataen du allerede samler inn for byggene dine. Det du har tilgang på må kartlegges og struktureres i et system, som også byggenes ulike interessenter kan bruke. Og, oppdatere jevnlig.
2. Kartlegge fravikelse av data
Få oversikt over hvilke påkrevde datatyper som mangler eller er utilgjengelige for eiendommene dine. Planlegg hvordan det vil være mulig å få tak i dataene. Hvis det er vanskelig eller tidkrevende å samle inn dataene, bør du vurdere eventuelle samarbeidspartnere eller spesifikke interne ressurser til å holde i prosessen. Et annet alternativ kan være å implementere nye systemer som kan automatisere datainnhentingen og -sammenstillingen for byggene dine.
3. Identifisere eiendommene som presterer «dårligst»
Når du har fått oversikt over de nødvendige dataene, gjelder det å identifisere hvor og hva de mest effektfulle tiltakene er. I den forbindelse må eiendommene sammenlignes på riktig grunnlag. Et eldre bygg vil eksempelvis gjerne ha et høyere energiforbruk enn et nyere bygg. Men, det er ikke gitt at det eldste bygget totalt sett yter dårligere av den grunn. Her må man se bygget i forhold til dets individuelle forutsetning. I eldre bygg er det ikke alltid enkelt å etterisolere fasade, eller skifte ut vinduer. Å identifisere forbedringsmuligheter ut ifra byggets begrensninger er derfor viktig.
4. Sette forbedringsmål
Når du har funnet en metode for å samle inn data og informasjon, samt identifisert forbedringspotensialet til hver eiendom, er det viktig å sette seg mål på bygnings- og porteføljenivå. Å kunne vise til forbedringer fra år til år er det som betyr noe. Mer enn hvordan hver enkelt eiendom presterer på ett bestemt tidspunkt.
5. Velge metodikk
Sist, men ikke minst, må en rapporteringsstrategi eller en metode velges. På denne måten får man en felles fremgangsmåte når eiendommene kartlegges. Og, det blir langt enklere å kunne vise til sammenlignbare data fra år til år.
For eiendomsselskaper som ønsker å unngå stranded assets, må bærekraft høyt på agendaen nå.
Book en gratis demo